Godt nytt år, Godt nyt år, Feliz año nuevo!

Bienvenido a 2013, amigos! Cómo ha pasado el año nuevo? Her pasado det veldig hyggelig. Var i Santa Cruz med familien Terjesen og fru Stoltze på en flott restaurant, hvor vi fikk servert en syv retters middag og fri bar. Alt fra vin, champagne og coctails for en meget billig penge. Var sprengmett når vi gikk derifra kl 0230.

Steiki være, må jeg bare si!! Jula gikk som et svosj, så per dags dato er det kun 2,5 uke tilbake til vi er i Danmark igjen. Det er farsken meg skremmende at tida går så hurtig! Herre Jemeni, snart er det jo på tide å få barn og jobb og greier...... Uh, skummelt! Nei, husk å lev i nuet, folkens! Heldigvis har vi to år tilbage på studiet. Og det skal nytes! Sorry, folk, for dere som allerede er ferdige eller blir ferdige her til våren, men det er nice å ikke stresse med jobbsøkning.

Så som dere ser er vi begynt å innstille oss på at vi skal hjem til hverdagen, sivilisasjonen og alle de tusen bekymringer som følger med det. Jobb, studiet, penger, hybelsøkning, tøy, sminke, sko, mat, instagram og iphone. Du kan ikke akkurat bare slenge på deg fjellreven buksene, joggesko, en litt hullete t-shirt og ta det små fettede håret i strikk og gå på jobb/studiet. Men det er kanskje det jeg også savner litt, det å se bra ut. Gleder meg i hvertfall til alle de flotte skoene jeg har stående på loftet til mor IngerJ Selvom vi er i full gang med planleggingen til når vi kommer hjem (som det å finne et jobb til meg. Shout out, hvis det finnes noe i Aalborg og omeng! Har mange gode kvaliteter:)), har vi egentlig ikke forstått at vi skal hjem. Det er ikke sånn at man gleder seg så-mye-at-man-får-vondt-i-magen, fordi jeg tror vi ikke er helt klare over det ennå. Pluss at vi har en djævelsk mye arbeid som skal avsluttes før vi reiser. Det baller seg bare på, nesten for hver dag som kommer. I dag dro Emilie og Jonas til La Paz for å hente de nye, Lærke og Sigurd. De kommer først tilbake om en og en halv uke, og vi gleder oss  masse til å møte de nye!

Men nå skal jeg berette litt om jula. Som sakt kom resten av familien Terjesen og Fru Stoltze (Andreas mor hvis noen i Norge lurer). De hadde desværre ikke fått bagasjen videresendt til Bolivia, så den ble stående hele jula i Brasil, så vi fikk ingen julegaver eller julemat. Men vi fikk jo så mye annet, så det gjorde ingenting. Vi startet med å være i Sucre, hvor de brukte fire dager på å kjøpe inn det de hadde behov for, som bolivianske truser og bh’er. Heheh, det har vi ikke kjøpt før her, men de fant noe brukbart. Jeg gikk også på språkskole den uka, og lært masse som vanlig. Fikk også solgt min 3,5 år gamle, enorme, 3 kg tunge Acer computer til ca 1600 NOK! Er ikke det vilt?! Det hadde aldri gått noen andre steder enn Bolivia. Lykke! Så behøver jeg ikke å drasse den med hjem.

Vi fortsatte videre til San Lucas, hvor Jonas, Emilie og hennes tanter også var kommet. Lillejulaften dro vi på markede her i San Lucas og besøkte Lucia. Senere hentet vi grisen i nabobyen, som var ferdigslaktet og fin. Hele 18 kg var grisebassen. Vi kjørte den hjem i en balje i bagsete sammen med Inger, Kirksti Sofie og Vibeke, og deretter la vi den i saltlake over natten i stua. På julaften om morgenen marinerte vi godsaken med olje, salt og pepper. Det var neste som å massere et menneske, så lik var hudenJ Det tok 7,5 time å grille den, hvor vi vendte den hver halve time, og nærmere 10 sekker med grillkull ble brukt. Men det var hyggelig! Vi slo av en prat og drakk litt øl, så gikk det rimelig fort. Damerne sto får and, saus, rødkål, brune kartofler, kålsalat og ris á ’lamande. Og når alt var klart, ble det spist for alle penga! Grisen var fantastisk, forrykende god. Sprøere svor har jeg ikke smakt. Også så mør som han va! Det e snakk om smelting på tunga. Beste grisen noensinne. Anden derimot, var den tørreste noensinne. Uspiselig for oss, men rico (god) for Lucia, som også fikk grisehode.  Så ble det julesang og dans rundt treet, og julegavene ble pakket opp. Etter pakkene var vi stadig vekk så mette at vi måtte bare rulle oss i seng.

De neste dagene ble vi i San Lucas. Godt med avslapning og hygge. Før vi dro til Santa Cruz for å holde nyttåsraften, tok vi en svingtur til saltørken for tredje gang. Tror jeg og Christoffer har sett nok av den.... Santa Cruz var varmt og godt! Elsker å være der for å se på sivilisasjonen. Vi tilbringte også en dag på et resort/biocenter med basseng, sommerfugler og hestevognridning. Som btw var en heftig opplevelse. Syns så synd i hestene at vi ikke klarte å nyte turen. Det var så vidt de ikke klarte å trekke oss i den løypa vi kjørte, da det var rimelig gjørmete og veldig bakkete. Vi trodde vognen skulle falle over ende. Men vi overlevde, både vi og hestene, og er nå godt tilbake i San Lucas, hvor vi skal gjøre siste innspurt.

Så aalborgensere see u soon mofo! Men først jobb, og så nuestra despedida! Farvelfesten hvor det skal skubbes til taget med alvorlig kraft!!!!!!!

Her er alle samla, bortsett fra Vibeke som tar bilde. De tre barna er våre naboer som ofte kommer og gjører hønsehuset rent.

Ennu en gang fikk jeg en pakke fra nord. Fra mor og far og søster. De hadde sendt julepynt og julesokk med godterier:) Veldig likt.

Så har jeg hengt opp julelysene som er kjøpt i Finland.

Vi er i gang med å skjære huden i terninger så det blir deilig svor.

Grill teamet!

Utskjæring av grisen.

Så er alle samla til bords i blått kjøkken.

Inger og Vibeke på besøk ho vår ansatte Cristina.

Her er vi alle på besøk ho Lucia.

Inger har vært å rota i grillen.

Julegaveoppakning.

Team strikk.

Vibeke pynter plastikkjuletræet, og Kirsti hygger med Wilbek.

Inger og Emilie,

Uyuni.

Nyttårsaften. Vi fikk utdelt partyhatter, fløyter og lys da klokka slo 00.00

Klar for fest i nyjakka.

Så skulle vi prøve hest og vogn..

El último mes en 2012

Det er vist juletider….Can we dig it? Yes we can! Men julefølelsen er her ikke. Sola står opp før kl 0600 og går ned kl 1900, så sommerfølelsen er sterkere akkurat nå. Men det ER juletider, så vi har gjort litt for å få opp stemningen. Sånn som å bake (vel og merke kun serinakaker), pyntet med et par nisser i kjøkkenet, hørt en gang på julemusikk og hatt julelunsj med de ansatte.

Men før dette ”julestresset” har vi jo selvfølgelig arbeidet, og prøvd å avslutte prosjektet før nyåret.

Siste helg i november avholdt IMCC Feria de Medicos Tradicionales, sundhetsverksted for tradisjonelle behandlere, hvor de mødtes fra de forskellige områdene og viser de produkter de har laget, samt gjør erfaringsutveksling. Det var utrolig mange som kom, nærmere 300, hvis ikke mer. Elio, vår ansat som var hovedansvarlig for denne festen, hadde invitert viseministeren for tradisjonell medisin fra La Paz og hans delegasjon, den ansvarlige for tradisjonell medisin for Chuquisaca regionen pluss flere autoridades, som man så fint kaller det på spansk. De tradisjonelle behandlere var svært ivrige med å fortelle og vise sine produkter til oss, som de var meget stolte over.  Virkelig en god opplevelse, og en perfekt avslutning på alle aktivitetene vi har hatt i 2012.

I starten av desember dro vi på personaletur til La Paz. Her skulle de ansatte for første gang prøve og bowle. Heheh det var et syn! Vi dro også på VIP kino med elektriske stoler, som også var noe nytt for de ansatte. Vi havde med vår depotbestyrer, som er en tradisjonell kvinne med tradisjonelt tøy, så alt dette var virkelig morsomt for henne. Alt i alt var turen god og vi fikk en god snakk med alle. Vi, lederne, avsluttet turen med og dra på et diskotek, hvor planen egentlig var å ta det stille og rolig. Ett par øl og så hjem. Det skjedde ikke........... Det ble istedet redbull og vodka pluss en 7 dl boliviansk rom! Vil ikke kommenter for mye fra den aften, men kan si så mye som at det innholdt dansing på bar og oppkast.

Det har ikke vært mye festing (på den skandinavisk måten)her i Bolivia, og da vi begynte og telle hvor mange dager jeg og Christoffer har igjen sammen med Emilie og Jonas, blev vi så stressa at vi måtte dra til Sucre helgen etter for å dra på Sucres ultimate utested Mitos. Så det var det vi gjorde, hvilket endte i tequila shots, atter en gang redbul og vodka, røde, hengende øyne, dansing, breaking, orm, stripping, blackouts, tørr og kald kylling for 14 bs og en jævlig dagen-derpå med hamburger og cola. Altså, vi kan det og festeJ Men nok er nok. Neste fest blir den 25 januar som er min og Christoffers farvelfest og Lærke og Siguds velkomstfest. All invited!

Siden har vi jobbet med å lukke ned prosjektet for nyåret går i gang. Jeg har startet å skrive årsrapporten, hvor vi forteller om resultater og forløpet for 2012. Ganske hyggelig å skrive, synes jeg. Christoffer skal også hjelpe til, men helt ærlig, så har han ikke lagt sine spanskkunnskaper i å skrive, mer i å snakke. Derfor har jeg gitt han som oppgave å gjøre det økonomiske, selv om det er jeg som er regnskapsfører.

Emilie og Jonas er i full gang med å ordne de hundrevis av papirer som skal til for å kunne innskrive de nye inn i Bolivia og i prosjektet. Sigurd og Lærke kommer den 14. januar, der Emilie og Jonas så fint står å ønsker de velkommen. Merkelig at vår tid snart er over. Hoff, blir vedmodig av å tenke på det. Tror ikke det har sunket helt inn ennå. Jul og besøk først.

Angående jula ja, jeg og Emilie har reservert en hel gris, samt to ender som vil skal spise på juleaften. Grisen skal vi helgrille, og det tar sikkert hele dagen. Plan var at vi skulle kjøpe grisen hos vår vaskekone Lucia, men de var jo bare småputter, så vi fant heller et andet sted udenfor San Lucas som også er mye mer sikkert enn hos Lucia. Alle har advart oss mor trikiner, en parasitt som ofte finnes i griser som er frittgående, hvilket bestemt er tilfelle i San Lucas. Dermed er det litt beroligende at vi har kjøpt grisen på et rimelig trygt sted. Lillejuleaften skal vi være med til å slakte, det blir interessant. Så vi tror julematen er i boks.

Tidligere har noen dansker lånt grillen til Lucia, da den er så stor og det ikke var plass i Casa Blanca. Jeg og Emilie dro torsdag for å hente grillen, hvilket viste seg og ikke være særlig lett. Først var hun fast bestemt på at hun hadde fått den, så kunne vi ikke finne alle delene, og til sist så vi at den ene jernstanga var brukt til Lucias konstruksjon av grisehuset. Altså mer eller mindre støpt fast i taket som bjelke til å bære taket... Etter litt snakk oss to imellom om det var dumt å ta stangen tilbake, bestemte vi oss for å holde fast på vårt. Stangen skulle vi ha! Så vi trådte inn i grisebingen, jeg løftet taket, mens Emilie trakk ut stanga. Lucia ble ikke særlig begeistret for det, men hjalp til. For å forsikre oss at taket ikke skulle falle sammen og drepe grisene, fant vi to trestammer som erstatning for jernstanga. Deretter tok vi grillen i bilen, takket og beklagde misforståelsene og kjørte med dårlig samvittighet. Nå snakker vi om å kjøpe henne ett par høns i julegave og en jernstang.

Det var årets julehistorie. Noen ganger kan man ikke bare la ting gå, så vil det slå tilbake senere! Av og til må man stå på sitt, om det så er stort eller smått, eller om man er fattig eller rik. Tror jeg....

Håper alle i Nord får en flott og hvit jul! Kos dere med familie og venner, og god mat. Der er viktig! Men ikke bli for fulle, tenk på barna!

¡Feliz Navidad!, personas bonitas. ¡Que les vaya bien!

Hele holde minus Elio og kokkekonene i La Paz.Daria, Christoffer, Emilie, Christina, Wilson, Katrine, Jonas, Vicky og Paula.

På bowling. Det er sjovt!

Jonas og Daria. Jonas fikk vist et godt rull. Dumt jeg ikke fikk snudd bilde.

Jeg og Paula. Heheh

Vicky og Daria på VIP kino.

Bowling

Daria og Paula i dyrehagen.

Lederne på fest.

Her vi invitert til avslutningsfest for datteren til Cristina som er ferdig på gymnaset.

Mor og datter.

Christoffer måtte ut på dansegulvet får å danse med kveldens hovedperson.

Smukke Emilie og fulle Jonas:) På Mitos i Sucre. Bilde ovenfor er også på Mitos.

Julelunsj med de ansatte og kokkekonene

Feria de medicos tradicionales. Jonas og Chris sammen med Elio og viseministeren. De ble mottatt med storm, sang og musikk!

Jeg og Emilie skrev en liten tale som jeg holdt.Nervioso.

Tradisjonelle behandlere fra stedet Chuínimayu. Her har de laget hostesaft av planter.

Når feriaen var ferdig fikk vi et brødsmykke.

Vi ante fred og ingen fare, da plutselig radioen kom for å intervjue IMCC. Emilie trakk seg stille tilbake, men jeg skulle prøve å svare og forstå spørsmålene. Jeg var rød som en tomat. Glad det ikke var tv. Det gikk så som så. Stammet meg til noen brukbart. De brukte mobiltelfonen som mikrofon, men en anden sto med radio for å høre om det gikk igjennom.

Her blev vi dratt opp til dans.Mye tramping.

Galápagos

Galápagos, du lever opp til ditt rykte! Fantastisk! Vi snorklet med haier, sjøskilpadder, sjøløver, marine iguaner, pingviner, rokker pluss mange andre fisk jeg ikke kjenner navne på, og alt dette så vi uten å dykke! Dette må bli en av de bedre ferier vi har vært på.

Starten på ferien var dessverre ikke like god. Vi startet fra San Lucas lørdag kl 1430, hvor Jonas kjørte oss til Potosi, og ankom kl 1700. Her skulle vi vente til kl 2100 for å ta nattbussen til La Paz. Fin busstur til kun 80 norske kroner. Vi ankom La Paz kl 0500 søndagsmorgen, hvor vi sjekket inn på vårt faste hotell. Herfra gikk flyet kl 0500 mandagsmorgen, så vi tok en taxi fra hotellet omkring kl 0200. Etter en tretimers flytur kom vi til Bógota i Colombia, her vi skulle vente i åtte timer. Fikk kjøpt et flott trefat her med en ku på. Veldig søramerikansk. Ellers spilte vi masse kortspill, 500. Herfra tok vi en totimers flytur til Quito i Ecuador. Vi landet kl 1700 mandagsettermiddag, og tok en taxi til et hotell for  å overnatte, da flyet til Galápagos først gikk 0700 tirsdagsmorgen. På taxituren merket jeg at jeg hadde spist noe dårlig, da jeg begynte å rape eggelukt…Fy for s****! Vi kom inn på hotellet, og toalettbesøkene gikk i gang. Meget hyppige besøk! Fikk større og større magekramper, som var mer og mer uutholdelige, og klokken nærmet sig 0030. Fortsatte smertene ville vi umulig kunne fly kl 0700. Da er det godt å være kjærest med en medisinstudent som kan handle på slike situasjoner. Christoffer løp ut og kjøpte vann, antispasmolytika, antibiotika og smertestillende. Endelig tok han en avgjørelse om at vi skulle ta til legevakta, få smertestillende intravenøst så smerten ville mildnes, slik at vi kunne ta flyet til Galapagos. Og det var dét vi gjorde, så kl 1000 tirsdagsmorgen, rimelig utslitte begge to, ankom vi finale destination Baltra, Galapagos.

Vi var spente på om vi fikk en båttur som vi ønsket, da vi hadde hørt det kunne være vanskelig hvis vi ikke hadde bestilt i forveien. Det var heldigvis ikke noe problem å finne Last- minute cruise. Vi fant en 6 dagers båttur på en luksusbåt med 16 mennesker til 1050 dollar per person. Det er dyrt å holde sin ferie på Galapagos, da det er stort fokus på å bevare øyene, og nesten alt land- og havområde er naturbeskyttet. Samtidig var vi spente på om vi ville komme på en båt kun med 60+ mennesker, da dette var majoriteten på øyene.

Dagen etter vi hadde bestilt båtturen, reiste vi på en dagstur til øya San Cristóbal. Her snorklet vi og det var dyr overalt; DER ER EN SJØSKILPADDE! DER ER HAI! DER ER EN HVAL! Ble nesten litt for mye på en gang. Fantastisk!

Så dro vi på båtturen og besøkte øyene Isabela, Fernandina og to andre små øyer jeg ikke husker navne på. Vi møtte opp spente, og traff heldigvis nesten kun unge mennesker, 28+. Alle var par og de fleste kom fra engelsktalende land. Hoi, som engelsken satt langt bak i hjernen! De første dagene gikk med spansk-engelsk. ”Entonces you y your girlfriend are traveling entre South America tambien?” Engelsken er en del bedre etablert i Chris, med sin proper-british aksent.

Den første dagen dro vi til Charles Darwin Research Center, hvor vi så på breeding program for landskilpadder. De er enorme og utrolig langsomme! Utrolig merkelige dyr.  Ellers gikk dagene på båten med å dra på utflykter til diverse fastland for å se på dyrelivet både på land og under vann, og vulkanlandskapet. Vi så så mange marine iguaner, sjøløver og sjøskilpadder at vi til sist ikke enset dem. Men det var alltid artig å snorkle med sjøløvene, da de lekte med oss under vann. De hoppet over oss, svømte under oss og omkring oss! Alle mulige fugler så vi og. Fugler som kun finnes på Galápagos. Blue footed boobie, pingviner, fregatt fugler, de verdenskjente Darwins finkene og mer.

Når vi hadde fri, lå vi på dekket og leste bøker og så utover havet. Det kunne vi gjøre i lang tid, da vi ikke har sett havet siden april, da vi var i Brasil. Maten på båten var også nydelig! Vi var stort sett aldri sulten.

Galápagos øyene er svært beskyttet, så man skulle kun følge stiene med guide. Det var svært få områder man kunne gå uten guide. Man kan heller ikke flytte til Galápagos, kun de som er født der kan bo der. a

Da vi var ferdig med båtturen ble vi boende på øyen Santa Cruz, som er den mest befolkede øya. Vi bodde på et lite hyggelig familie hostal, hvor vi var sammen med ett par fra Canada. Vi dro og så på landskilpadder i det fri, lava tuneller, leide sykler (vi leide sykler med motor. Det veier ti gang mer enn en alminnelig sykkel, da de har ett oppladbart batteri på bakhjulet. Christoffers batteri fungerte i fem minutt, så var det tomt. Dermed måtte han sykle med en 50kg sykkel i over fire timer opp og ned opp og ned. Poenget med sykkelen var jo at den skulle hjelpe oss til å komme hurtigere frem, da den hadde motor. Det fungerte ikke akkurat. Men vi vet jo hvor vi er, så det var jo selvfølgelig en mulighet.) og besøkte strender.

Nei, det var en opplevelse av de sjeldne! Recommended! MEN det koster. Vi er fullstendige blakke etter ferien, men det var verd det.

Nå er vi tilbake på jobb, og klare for siste innspurt før Christoffers familie kommer til jul, og vi holder juleferie. Nå er vi på personaletur i La Paz. Det blir artig!

Skilpadden Bullesen

Marine Iguana

Marine Iguana soler seg

En av Darwins finkene.

Sjøløve som sover

Skilpadde som er nærmere 150 år

Flamingoer

Vi snorkler utenfor Leon dormido. Her så vi galapagos hai. 2 stk.

Sjøskilpadde

Isla Isabela

Flightless comerant. Evolusjonen har gjort at den ikke lenger kan flyge, da den ikke hadde noen fiender

Sjøløve med barn 

På utkikk etter gulrokker 

Så tett kunne man gå på dyrene. De enset oss ikke. 

Blue footed boobie. Ser du de blå føtter?

Rede til flightless comerant

Marine iguanaenen soler seg.

Et troll i lava tunnelen.

Crewet

En liten søting

Enorm skilpadde. 150 år hvis ikke mer.